Amming - En seier for helse, bærekraft og økonomi
Denne artikkelen er basert på en artikkel funnet på ennonline.net
Amming har lenge vært feiret for sine helsefordeler, men dens bredere betydning for miljømessig bærekraft og økonomisk verdi er først i ferd med å bli anerkjent. To banebrytende verktøy, Mothers' Milk Tool og Green Feeding Tool, kvantifiserer nå de økonomiske og miljømessige kostnadene ved å ikke amme, og belyser den mangefasetterte verdien av morsmelk.
Helsepåvirkningen av amming
Amming er en byggestein i ernæring, og tilbyr unike immunologiske og utviklingsmessige fordeler. Amming kalles ofte "den første vaksinen," da morsmelk dynamisk tilpasser seg barnets endrede behov, og til og med modifiserer sammensetningen sin basert på signaler fra barnet. Utover sin rolle i å redusere spedbarnsdødelighet og fremme vekst, reduserer amming risikoen for reproduktive kreftformer, diabetes type 2 og andre ikke-smittsomme sykdommer hos mødre.
Til tross for disse fordelene, ammes mindre enn halvparten av spedbarn globalt eksklusivt de første seks månedene. I noen regioner er tallet enda lavere, noe som understreker behovet for fornyede innsats for å støtte amming som en universell praksis.
Mor ammer barnet sitt
Miljømessig Bærekraft
Kommersiell melkeforseiring (CMF) bidrar betydelig til miljøforringelse. Hovedsakelig laget av melk, er produksjonen av CMF ressurskrevende: hvert kilogram krever over 5 000 liter vann og genererer 11–14 kg CO₂. Å mate et spedbarn med CMF i seks måneder produserer 226–288 kg CO₂, en sterk kontrast til de nesten null utslippene fra amming.
Green Feeding Tool fremhever de miljømessige kostnadene ved CMF og oppfordrer til å redusere forbruket. Ved å fremme amming kan vi kutte klimagassutslipp samtidig som vi forbedrer helse for både spedbarn og mødre. Justeringer i karbon-kompenseringsordninger som FNs Clean Development Mechanism kan ytterligere insentivere amming som en lav-karbon fødselspraksis.
Økonomiske Fordeler ved Amming
Den økonomiske verdien av amming strekker seg på tvers av tre dimensjoner:
Helsekostnader: Utilstrekkelig amming fører til høyere forekomster av veksthemning, sykdommer og kognitive tap, som alle belaster helsesystemene.
Makroøkonomisk Verdi: Ammende kvinner gir en ubetalt, men uvurderlig kilde til ernæring. Mothers’ Milk Tool beregner at verden mister $2,2 trillioner årlig på grunn av "tapt melk" — morsmelk som ikke produseres på grunn av lave ammehastigheter.
Investeringer: Politikker som betalt foreldrepermisjon og reform av svangerskapsomsorg er nødvendige for å muliggjøre amming. Investeringer i å motvirke markedsføring av CMF er også avgjørende.
Forbløffende nok ignorerer dagens BNP-beregninger bidraget fra morsmelk, samtidig som produksjonen av CMF inkluderes, noe som forvrenger økonomiske prioriteringer. Mothers’ Milk Tool, ved å bruke konservative estimater på $100 per liter melk, kvantifiserer verdien av amming og fremhever dens betydning for matsikkerhet, spesielt i nødsituasjoner.
Advokatarbeid og Politikkreformforslag
Begge verktøyene understreker det presserende behovet for støttende politiske tiltak, inkludert:
Forlenge betalt foreldrepensjon for å oppmuntre til amming.
Reformere svangerskapsomsorg for å prioritere amming.
Styrke reguleringene mot markedsføring av CMF.
Integrere ammingsintervensjoner i strategier for klimaendringer og økonomi.
Disse tiltakene vil ikke bare styrke mødre i å oppnå sine amme mål, men også gi betydelige helse-, miljø- og økonomiske fordeler for samfunnet.
Konklusjon
Amming er mer enn en helsetiltak; det er en global strategi for bærekraftig utvikling. Verktøy som Mothers’ Milk Tool og Green Feeding Tool gir overbevisende data for å drive advokatarbeid og politiske endringer. Ved å prioritere amming kan vi oppnå en trefoldig gevinst for helse, bærekraft og økonomisk velstand
Hovedkilde:
https://www.ennonline.net/fex/72/human-milk-a-win-win-win-for-health-sustainability-and-economics
Kilder:
Baker P, Smith J, Garde A et al. (2023) The political economy of infant and young child feeding: Confronting corporate power, overcoming structural barriers, and accelerating progress. The Lancet, 401, 10375, 503–524.
Holla-Bhar R, Iellamo A, Gupta A et al. (2015) Investing in breastfeeding – the world breastfeeding costing initiative. International Breastfeeding Journal, 10, 8.
International Labour Organization (2022) Care at work: Investing in care leave and services for a more gender equal world of work. ilo.org.
Long A, Mintz-Woo K, Daly H et al. (2021) Infant feeding and the energy transition: A comparison between decarbonising breastmilk substitutes with renewable gas and achieving the global nutrition target for breastfeeding. Journal of Cleaner Production, 324.
Sanghvi T, Homan R, Forissier T et al. (2022) The Financial Costs of Mass Media Interventions Used for Improving Breastfeeding Practices in Bangladesh, Burkina Faso, Nigeria, and Vietnam. International Journal of Environmental Research and Public Health, 19, 24.
Siregar A, Pitriyan P, Walters D et al. (2019) The financing need for expanded maternity protection in Indonesia. International Breastfeeding Journal, 14, 27.
Smith J & Forrester R (2013) Who Pays for the Health Benefits of Exclusive Breastfeeding? An Analysis of Maternal Time Costs. Journal of Human Lactation, 29, 547–55.
Smith J, Borg B, Iellamo A et al. (2023a) Innovative financing for a gender-equitable first-food system to mitigate greenhouse gas impacts of commercial milk formula: Investing in breastfeeding as a carbon offset. Frontiers in Sustainable Food Systems, 7.
Smith J, Iellamo A, Nguyen T et al. (2023b) The volume and monetary value of human milk produced by the world’s breastfeeding mothers: Results from a new tool. Frontiers in Public Health, 11.
Smith J, Lande B, Johansson L et al. (2022) The contribution of breastfeeding to a healthy, secure and sustainable food system for infants and young children: Monitoring mothers’ milk production in the food surveillance system of Norway. Public Health Nutrition, 25,10, 2693–2701.
Walters D, Phan L & Mathisen R (2019) The cost of not breastfeeding: Global results from a new tool. Health Policy and Planning, 34,6, 407–417.
1 https://nceph.anu.edu.au/research/projects/valuing-breastfeeding-through-mothers-milk-tool
2 https://nceph.anu.edu.au/research/projects/green-feeding-tool